Forbrukertilsynet gir bot på kr 450.000 for brudd på åpenhetsloven
Forbrukertilsynet fattet nylig et vedtak om å ilegge et overtredelsesgebyr på kr 450 000 kroner til selskapet Lager 157 for brudd på åpenhetsloven. Vedtaket ble offentliggjort den 17. oktober i år, og er det første gebyret som er gitt siden åpenhetsloven trådte i kraft.
Bakgrunn for vedtaket
Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022, pålegger alle virksomheter som omfattes av loven å svare på informasjonskrav innen tre uker. Loven skal sikre at allmennheten har tilgang til informasjon om hvordan bedrifter håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Forbrukertilsynet mottok tips om at Lager 157 hadde brutt denne loven ved to anledninger. Etter en grundig saksbehandling konkluderte tilsynet med at selskapet ikke hadde oppfylt sin plikt til å gi nødvendig informasjon.
Tilsynet mener alvor
Forbrukertilsynet har siden lovens ikrafttredelse brukt betydelige ressurser på å gi veiledning til bedrifter og organisasjoner om deres forpliktelser etter åpenhetsloven. Til tross for denne veiledningen, har det vist seg nødvendig å ilegge sanksjoner når veiledning alene ikke er tilstrekkelig.
Bente Øverli, konstituert direktør i Forbrukertilsynet, uttalte at vedtaket om overtredelsesgebyr er viktig for å sikre at virksomheter følger reglene i åpenhetsloven og for å markere at lovbrudd får konsekvenser.
Videre prosess
Lager 157 har klaget på vedtaket. Dersom Forbrukertilsynet ikke tar klagen til følge, vil saken bli oversendt til Markedsrådet for klagebehandling.
- Dette vedtaket viser at tilsynet mener alvor. Det er viktig at bedriftene tar ansvaret sitt på alvor dersom man er underlagt åpenhetsloven, sier Finn Magnus Rogne-Hansen, daglig leder i Tavler i en kommentar.
- Nå holder det ikke lenger med en redegjørelse som sier at man har kommet i gang. Tilsynet har tidligere uttalt at det heller ikke er troverdig at man ikke har identifisert noen risikoer i egen leverandørkjede, fortsetter Rogne-Hansen.
- Bedriftene må sørge for å ha retningslinjer og policyer på plass, gjennomføre konkrete aktsomhetsvurderingene, og sørge for at alle kravene i loven er oppfylt. Ikke minst er det viktig at åpenhetsloven blir implementert som en naturlig del av forretningsvirksomheten, og faktisk følges opp i hverdagen, avslutter Finn Magnus.
Kort om åpenhetsloven
Åpenhetsloven er en norsk lov som trådte i kraft 1. juli 2022. Den har som hovedmål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Loven skal også sikre at allmennheten har tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser på disse områdene.
“Nå holder det ikke lenger med en redegjørelse som sier at man har kommet i gang. Tilsynet har tidligere uttalt at det heller ikke er troverdig at man ikke har identifisert noen risikoer i egen leverandørkjede.”
Dette må du gjøre dersom du er underlagt åpenhetsloven:
Aktsomhetsvurderinger:
Virksomheter er pålagt å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Dette innebærer å kartlegge, vurdere og håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Informasjonsplikt:
Enhver har rett til å be om informasjon fra virksomheter om hvordan de håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold. Virksomhetene må svare på slike forespørsler innen tre uker.
Redegjørelsesplikt:
Virksomheter må offentliggjøre en årlig redegjørelse for sine aktsomhetsvurderinger. Denne redegjørelsen skal være lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider og oppdateres jevnlig.
Virkeområde:
Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, samt utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige til Norge.
Kilder: